Volatilitet er et mål på hvor mye prisen på en aksje, et fond eller et marked svinger. En aksje som ofte stiger eller faller flere prosent på en dag, har høy volatilitet. En aksje som beveger seg rolig, har lav volatilitet.
Begrepet brukes ofte som et mål på risiko. Det er nyttig, men ikke hele sannheten. Volatilitet sier noe om hvor ujevn reisen er, ikke nødvendigvis om du kommer frem.
Her forklarer vi hvordan volatilitet beregnes, hva tallet kan og ikke kan fortelle, hvordan det skiller seg fra beta, og hvorfor store svingninger i seg selv kan koste avkastning.
Hva måler volatilitet?
Volatilitet måler hvor mye avkastningen varierer rundt gjennomsnittet. Statistisk er det standardavviket til avkastningen over en periode.
Tenk deg to aksjer som begge har steget i snitt 0,05 prosent per dag det siste året. Den ene har stort sett beveget seg mellom minus og pluss 1 prosent per dag. Den andre har ofte hoppet 4 til 5 prosent opp eller ned. De har samme snittavkastning, men den andre er langt mer volatil.
Volatilitet oppgis som regel i prosent per år. En årlig volatilitet på 20 prosent betyr, forenklet, at avkastningen i omtrent to av tre år kan ventes å ligge innenfor 20 prosentpoeng over eller under gjennomsnittet, gitt at svingningene oppfører seg som de har gjort.
Slik beregnes historisk volatilitet
- Finn den daglige prosentvise endringen i kursen over en periode, for eksempel ett år.
- Regn ut standardavviket til disse daglige endringene.
- Gjør tallet om til årlig volatilitet ved å gange med kvadratroten av antall handelsdager i året, ofte satt til 252.
Kvadratroten av 252 er omtrent 15,9. En aksje med et daglig standardavvik på 1,5 prosent har derfor en årlig volatilitet på rundt 24 prosent.
| Daglig standardavvik | Omtrentlig årlig volatilitet |
|---|---|
| 0,75 % | ca. 12 % |
| 1,0 % | ca. 16 % |
| 1,5 % | ca. 24 % |
| 2,5 % | ca. 40 % |
| 4,0 % | ca. 63 % |
Store, brede aksjeindekser har historisk ofte hatt en årlig volatilitet i området 15 til 20 prosent i normale perioder. Enkeltaksjer svinger som regel mer, og små vekstselskaper og råvareselskaper kan ha volatilitet på 50 prosent eller høyere.
Historisk og implisitt volatilitet
Historisk volatilitet beregnes fra kurser som allerede har vært. Den forteller hvor mye aksjen faktisk har svingt.
Implisitt volatilitet utledes fra prisene på opsjoner. Den forteller hvor mye markedet forventer at aksjen vil svinge fremover. Når usikkerheten øker, for eksempel før en viktig rapport eller i en krise, stiger den implisitte volatiliteten.
Den mest kjente målestokken er VIX-indeksen, som viser forventet volatilitet i det amerikanske S&P 500-markedet. Den kalles ofte «fryktindeksen», fordi den stiger kraftig når markedet faller.
Volatilitet eller beta?
Volatilitet og beta blandes ofte sammen, men de måler forskjellige ting.
- Volatilitet måler hvor mye en aksje svinger, uansett årsak.
- Beta måler hvor mye aksjen har svingt i takt med markedet.
En aksje kan ha høy volatilitet og lav beta. Et lite selskap som lever av ett enkelt prosjekt, kan svinge kraftig på egne nyheter uten å bry seg om hva børsen gjør ellers. Beta er ett av nøkkeltallene du finner på aksjesidene våre, og vi forklarer det nærmere i guiden om nøkkeltall for aksjer.
Hvorfor svingninger koster avkastning
Store svingninger er ikke bare ubehagelige. De påvirker også hva du sitter igjen med.
Tenk deg en aksje som stiger 50 prosent det ene året og faller 50 prosent det neste. Snittet av de to årene er null. Men 100 kroner blir først 150, og så 75. Du har tapt 25 prosent.
Jo større svingningene er, desto større blir forskjellen mellom snittavkastningen og den avkastningen du faktisk oppnår over tid. Det kalles ofte volatilitetsdrag. Det er en av grunnene til at to investeringer med samme gjennomsnittlige årsavkastning kan gi svært ulikt resultat.
Det gjelder i enda større grad for girede produkter. Et produkt som skal gi to ganger den daglige endringen i en indeks, kan tape penger over tid selv om indeksen står stille, hvis den har svingt mye underveis.
Er høy volatilitet det samme som høy risiko?
Delvis. For en investor som kan trenge pengene på kort varsel, er volatilitet en reell risiko. Faller aksjen 30 prosent rett før du må selge, er tapet reelt.
For en langsiktig investor er det viktigere hva som skjer med selve selskapet. En aksje kan svinge mye og likevel være i et solid selskap. Og en aksje kan ha svingt lite i årevis, helt til noe går galt.
Volatilitet fanger heller ikke opp sjeldne, store hendelser godt. Historiske tall kan gi et for rolig bilde rett før en krise. Det er derfor lurt å se på volatilitet som ett av flere risikomål, ikke det eneste.
Hvordan redusere volatiliteten i porteføljen
Spre investeringene. Aksjer i ulike bransjer og land beveger seg ikke helt likt. Når noen faller, holder andre seg bedre, og samlet svinger porteføljen mindre. Et bredt indeksfond er en enkel måte å få slik spredning på.
Bland inn andre aktiva. Rentefond og bankinnskudd svinger mye mindre enn aksjer. Andelen aksjer bestemmer i stor grad hvor mye porteføljen kan falle i en dårlig periode.
Tenk på tidshorisonten. Svingningene betyr mindre jo lengre du kan vente. Over én dag er aksjemarkedet nær uforutsigbart. Over mange år har det historisk vært oppgang i de fleste perioder, men uten garanti.
Spar jevnlig. Fast månedlig sparing gjør at du kjøper mer når kursene er lave og mindre når de er høye. Det fjerner ikke svingningene, men gjør det lettere å leve med dem.
Volatilitet og shortsalg
For dem som handler aktivt, er volatilitet både mulighet og risiko. Store svingninger gir mulighet for raske gevinster, men også raske tap. Spesielt for den som satser på fallende kurser, kan en plutselig oppgang bli svært dyr. Les mer om hvordan det fungerer i artikkelen om å shorte aksjer.
Volatilitet i ulike deler av Oslo Børs
Oslo Børs har mange selskaper i bransjer som påvirkes sterkt av priser i verdensmarkedet. Rederier lever av fraktrater, oljeselskaper av olje- og gassprisen, og oppdrettsselskaper av lakseprisen. Slike selskaper svinger ofte mer enn for eksempel banker og forsikringsselskaper.
Små selskaper på Euronext Growth har dessuten ofte lav omsetning. Da skal det mindre til før kursen beveger seg, og den daglige volatiliteten blir høy. Vil du se hvordan kursene i en sektor har utviklet seg, kan du åpne sektorsidene og sammenligne selskapene.
Vanlige spørsmål om volatilitet
Hvor finner jeg volatiliteten til en aksje?
Mange handelsplattformer og analyseverktøy viser historisk volatilitet. Du kan også regne den ut selv i et regneark fra daglige sluttkurser. På aksjesidene her på nettstedet ser du beta og 52-ukers spenn, som gir en pekepinn på hvor mye aksjen har svingt.
Er lav volatilitet alltid best?
Nei. Lav volatilitet betyr roligere kursutvikling, men ofte også lavere forventet avkastning. For langsiktig sparing er det viktigere at risikoen passer tidshorisonten din enn at svingningene er minst mulig.
Hvorfor øker volatiliteten når børsen faller?
Når markedet faller, øker usikkerheten, og mange investorer vil selge samtidig. Da blir det færre kjøpere, og kursene kan bevege seg mye på kort tid. Historisk har volatiliteten vært høyest i kriser og lavest i lange, rolige oppgangsperioder.
Oppsummert
Volatilitet måler hvor mye en aksje eller et marked svinger, vanligvis som det årlige standardavviket til avkastningen. Historisk volatilitet viser hvordan det har vært, mens implisitt volatilitet viser hva markedet venter.
Høy volatilitet betyr større utslag både opp og ned, og kan i seg selv redusere avkastningen over tid. Spredning, en passende aksjeandel og lang tidshorisont er de viktigste verktøyene for å leve med svingningene.
