Nøkkeltall er forholdstall som gjør det mulig å sammenligne selskaper av ulik størrelse. I stedet for å se på at et selskap tjener 5 milliarder og et annet 50 millioner, kan du se hvor mye du betaler for hver krone de tjener.
På aksjesidene her på nettstedet finner du en rekke slike tall for hvert selskap. Men tallene er bare nyttige hvis du vet hva de måler, og hvilke feller de skjuler.
I denne guiden går vi gjennom de viktigste nøkkeltallene for aksjer, med eksempler, og forklarer når de gir mening og når de kan villede.
Pris og størrelse
Markedsverdi
Markedsverdien er aksjekursen ganget med antall utestående aksjer. Den viser hva markedet priser hele egenkapitalen til. Et selskap med 100 millioner aksjer til 50 kroner har en markedsverdi på 5 milliarder kroner.
Markedsverdi sier noe om størrelse, ikke om aksjen er billig eller dyr. Den er utgangspunktet for de fleste andre nøkkeltallene.
Selskapsverdi
Selskapsverdien, ofte kalt EV, er markedsverdien pluss netto rentebærende gjeld. Den viser hva det ville kostet å kjøpe hele virksomheten, inkludert gjelden. Den brukes blant annet i nøkkeltallet EV/EBITDA, som vi forklarer i artikkelen om EBITDA.
Inntjening
Resultat per aksje
Resultat per aksje, ofte forkortet EPS, er årsresultatet delt på antall aksjer. Tjener selskapet 500 millioner og har 100 millioner aksjer, er resultatet per aksje 5 kroner.
Tallet er nyttig for å følge utviklingen over tid. Øker resultatet per aksje år for år, vokser inntjeningen som tilfaller hver aksje. Vær oppmerksom på engangsposter som kan gjøre ett enkelt år misvisende.
P/E
P/E står for pris delt på inntjening. Det er aksjekursen delt på resultatet per aksje. En aksje til 50 kroner med et resultat per aksje på 5 kroner har en P/E på 10.
Du kan tenke på P/E som hvor mange år det ville tatt å tjene inn aksjekursen, hvis resultatet holdt seg på dagens nivå. Lav P/E kan bety at aksjen er billig, men også at markedet venter fallende resultater. Høy P/E kan bety høye forventninger til vekst.
Du vil ofte se to varianter:
- P/E siste 12 måneder bygger på resultatet selskapet faktisk har levert.
- Estimert P/E bygger på analytikernes forventninger til neste års resultat.
P/E fungerer dårlig for selskaper med svært lavt eller negativt resultat, og for sykliske selskaper. For et rederi i et toppår kan P/E se svært lav ut, nettopp fordi resultatet er på et nivå som neppe varer.
Resultatmargin
Resultatmarginen er årsresultatet delt på omsetningen. Den viser hvor mye av hver krone i salg som blir igjen til eierne etter alle kostnader. Sammenlign marginer innen samme bransje, for de varierer mye mellom bransjer.
Balanse
Pris/bok
Pris/bok sammenligner markedsverdien med den bokførte egenkapitalen. En pris/bok på 1 betyr at markedet priser selskapet til det egenkapitalen er ført opp med i regnskapet.
Tallet er særlig mye brukt for banker og forsikringsselskaper, der balansen i stor grad består av finansielle eiendeler. For teknologiselskaper, der verdiene ligger i kompetanse og programvare, sier pris/bok mindre.
Kontanter og gjeld
Kontanter og samlet gjeld viser hvor solid selskapet er. Mye kontanter gir handlingsrom. Mye gjeld gjør selskapet sårbart for høyere renter og svakere tider.
På aksjesidene våre vises regnskapstall som omsetning, EBITDA, kontanter og gjeld i selskapets rapporteringsvaluta. Den er ofte amerikanske dollar, selv om aksjekursen er i norske kroner. Sjekk valutaen før du sammenligner.
Utbytte
Utbytte per aksje
Utbytte per aksje er summen selskapet har betalt for hver aksje, ofte de siste tolv månedene. Datoen for siste ex-utbytte viser når aksjen sist ble handlet uten rett til utbytte.
Direkteavkastning
Direkteavkastningen er utbyttet delt på aksjekursen. Betaler et selskap 3 kroner i året og aksjen koster 60 kroner, er direkteavkastningen 5 prosent.
Tallet stiger automatisk når kursen faller. En uvanlig høy direkteavkastning kan derfor være et tegn på at markedet tviler på at utbyttet fortsetter. Hvordan du vurderer det, forklarer vi i artikkelen om utbytteaksjer.
Risiko
Beta
Beta måler hvor mye en aksje har svingt i forhold til markedet. En beta på 1 betyr at aksjen historisk har beveget seg omtrent som markedet. Over 1 betyr større svingninger, under 1 mindre.
Beta bygger på historiske data og kan endre seg. Den sier noe om hvor mye aksjen har fulgt markedet, men ingenting om risikoen i selve selskapet. Les mer om hvordan svingninger måles i artikkelen om volatilitet.
52-ukers spenn
Spennet viser laveste og høyeste kurs det siste året. Det gir en rask pekepinn på hvor mye aksjen har svingt, og hvor dagens kurs ligger i forhold til det.
Analytikernes tall
Kursmål og konsensus
Kursmål er analytikernes anslag på hva aksjen vil være verdt om en tid, ofte tolv måneder. Konsensus er en sammenstilling av anbefalingene fra flere analytikere.
Tallene du ser på aksjesidene, kommer fra tredjepart og er ikke våre vurderinger. Analytikere tar ofte feil, og kursmål justeres hyppig. Bruk dem som et uttrykk for forventningene i markedet, ikke som en fasit.
Nøkkeltallene samlet
| Nøkkeltall | Formel | Brukes til |
|---|---|---|
| Markedsverdi | Kurs × antall aksjer | Størrelse |
| Resultat per aksje | Årsresultat ÷ antall aksjer | Inntjening per aksje |
| P/E | Kurs ÷ resultat per aksje | Pris mot inntjening |
| Pris/bok | Markedsverdi ÷ bokført egenkapital | Pris mot balanse |
| Direkteavkastning | Utbytte ÷ kurs | Utbytte mot pris |
| Resultatmargin | Årsresultat ÷ omsetning | Lønnsomhet |
| Beta | Statistisk mål mot markedet | Historiske svingninger |
Fem regler for å bruke nøkkeltall
- Sammenlign med lignende selskaper. En P/E på 25 kan være lav for et programvareselskap og høy for en bank.
- Se på utviklingen over tid. Ett enkelt år kan være misvisende.
- Bruk flere tall sammen. Lav P/E og høy gjeld er noe helt annet enn lav P/E og mye kontanter.
- Forstå hva som driver tallet. Les kvartalsrapporten og børsmeldingene, ikke bare tabellen.
- Husk at tallene er historiske. Aksjekursen handler om fremtiden.
Vil du sammenligne nøkkeltall og kursutvikling for flere selskaper samtidig, kan du bruke sammenligningsverktøyet. Der ser du for eksempel hvordan to banker eller to rederier står mot hverandre.
Nøkkeltall varierer mellom bransjer
Hva som regnes som et normalt nivå, avhenger mye av bransjen. Banker vurderes ofte ut fra pris/bok og egenkapitalavkastning. Rederier og andre selskaper med store fysiske eiendeler sammenlignes gjerne med verdien av flåten eller anleggene. Teknologiselskaper vurderes oftere ut fra vekst og marginer.
Derfor er det lurt å sammenligne et selskap med andre i samme sektor. På sektorsidene her på nettstedet finner du selskapene i samme bransje samlet, og kan åpne hvert enkelt for å se nøkkeltallene side om side.
Vanlige spørsmål om nøkkeltall
Hva er en «god» P/E?
Det finnes ikke ett svar. P/E må sammenlignes med selskaper i samme bransje, med selskapets egen historikk og med forventet vekst. Et selskap som vokser raskt, kan forsvare en høyere P/E enn et selskap uten vekst.
Hvorfor mangler noen nøkkeltall for enkelte aksjer?
Noen tall kan ikke beregnes. P/E gir ikke mening for selskaper med underskudd, og direkteavkastning er null for selskaper som ikke betaler utbytte. Andre ganger mangler datakilden tallet. Da viser vi en strek i stedet for å gjette.
Er nøkkeltall på ulike nettsider alltid like?
Ikke nødvendigvis. Tallene kan bygge på ulike perioder, justeringer og valutaer, og de oppdateres på forskjellige tidspunkter. Sjekk hvilken periode tallet gjelder, og sammenlign helst tall fra samme kilde.
Oppsummert
Nøkkeltall gjør det mulig å sammenligne selskaper av ulik størrelse. P/E og pris/bok sier noe om hva du betaler, resultat per aksje og marginer om inntjeningen, direkteavkastning om utbyttet og beta om svingningene.
Ingen nøkkeltall gir hele bildet alene. Bruk dem sammen, sammenlign innen samme bransje, og se på utviklingen over flere år. Da blir tallene et nyttig verktøy, ikke en snarvei.
