Teknisk analyse: slik leser du kursgrafer, trender og indikatorer

Teknisk analyse er en metode for å vurdere aksjer ut fra kursgrafen alene. I stedet for å lese årsrapporter og regne på inntjening, ser den tekniske analytikeren på hvordan kursen og omsetningen har beveget seg, og prøver å finne mønstre som kan si noe om veien videre.

Du har sikkert sett det: grafer med linjer trukket mellom bunner og topper, kurver som krysser hverandre og forkortelser som RSI og MACD. Mange nettaviser og meglere publiserer jevnlig teknisk aksjeanalyse av kjente selskaper på Oslo Børs.

Her forklarer vi hva teknisk analyse bygger på, hvordan de vanligste verktøyene fungerer, hva forskningen faktisk sier om metoden, og hvilke fallgruver det er lurt å kjenne til. Artikkelen forklarer metoden. Den sier ikke noe om hvilke aksjer du bør kjøpe eller selge.

Hva er teknisk analyse?

Teknisk analyse er studiet av kurshistorikk og handelsvolum for å vurdere sannsynlige kursbevegelser. Den bygger på tre grunntanker:

1. Kursen gjenspeiler all kjent informasjon. Alt markedet vet om selskapet, fra resultater til rykter, er allerede priset inn. Derfor holder det å studere kursen.
2. Kurser beveger seg i trender. En aksje som stiger, har en tendens til å fortsette å stige en stund, og omvendt, helt til noe snur trenden.
3. Historien gjentar seg. Investorer reagerer ofte likt på like situasjoner. Frykt og grådighet skaper mønstre i grafen som dukker opp igjen.

Mye av tankegodset går tilbake til Charles Dow, som grunnla Wall Street Journal og laget de første amerikanske aksjeindeksene rundt år 1900. Lysestakediagrammene, som i dag er den vanligste måten å vise kurser på, stammer fra japansk rishandel på 1700-tallet.

Teknisk og fundamental analyse

Teknisk analyse forstås best i kontrast til fundamental analyse, som er den andre hovedretningen innen aksjeanalyse.

Mange kombinerer de to. En vanlig tilnærming er å bruke fundamental analyse til å velge hvilke selskaper som er interessante, og teknisk analyse til å vurdere når det kan passe å handle. Vil du vite mer om den fundamentale siden, forklarer vi tallene du møter på aksjesider i guiden om nøkkeltall for aksjer.

Grafen: linje, stolper og lysestaker

Utgangspunktet for all teknisk analyse er kursgrafen. Den kan vises på flere måter.

Linjediagram binder sammen sluttkursene dag for dag. Det gir et ryddig bilde av trenden, men viser ikke hvor mye kursen svingte i løpet av dagen.

Stolpediagram (OHLC) viser fire priser for hver periode: åpning, høyeste, laveste og sluttkurs. En loddrett strek viser spennet fra laveste til høyeste kurs, med små hakk for åpning og slutt.

Lysestakediagram viser de samme fire prisene, men tydeligere. Hver periode tegnes som en «lysestake»:

• Kroppen er den tykke delen mellom åpnings- og sluttkurs. Den er gjerne grønn eller hvit når kursen steg, og rød eller svart når den falt.
• Vekene er de tynne strekene over og under kroppen. De viser dagens høyeste og laveste kurs.

En lang grønn kropp betyr at kjøperne hadde kontroll hele dagen. En liten kropp med lange veker betyr at kursen svingte mye, men endte nær der den startet. Det tolkes ofte som usikkerhet.

Du velger også tidsramme. Hver lysestake kan vise ett minutt, én dag, én uke eller én måned. Det samme mønsteret kan bety svært forskjellige ting avhengig av tidsrammen, så det første du bør sjekke på en graf er hvilken periode den viser.

Trender og trendlinjer

Det viktigste begrepet i teknisk analyse er trend.

• Stigende trend: Kursen lager stadig høyere topper og høyere bunner.
• Fallende trend: Kursen lager stadig lavere topper og lavere bunner.
• Sidelengs trend: Kursen beveger seg innenfor et omtrent fast spenn.

En trendlinje trekkes gjennom minst to bunner i en stigende trend, eller gjennom to topper i en fallende trend. Jo flere ganger kursen har snudd ved linjen, desto viktigere regnes den. Brytes linjen tydelig, tolkes det som et tegn på at trenden kan være i ferd med å snu.

Tekniske analytikere sier ofte at «trenden er din venn». Tanken er at det er tryggere å handle i trendens retning enn å prøve å treffe nøyaktig toppen eller bunnen.

Støtte og motstand

Støtte er et kursnivå der aksjen tidligere har sluttet å falle og snudd opp. Tanken er at mange kjøpere venter på dette nivået, og at etterspørselen stopper fallet.

Motstand er det motsatte: et nivå der kursen tidligere har stoppet opp og falt tilbake, fordi mange selgere har ventet der.

Runde tall fungerer ofte som slike nivåer, for eksempel 100 eller 200 kroner, fordi mange investorer setter ordre der. Det samme gjelder tidligere topper og bunner, og 52-ukers høyeste og laveste kurs.

Et poeng mange legger vekt på, er at roller kan bytte. Når en aksje bryter gjennom en motstand, blir det gamle motstandsnivået ofte en ny støtte. Kjøpere som angret på at de ikke kjøpte forrige gang, kan stå klare når kursen kommer tilbake dit.

Volum bekrefter bevegelsen

Volum er antall aksjer som omsettes i en periode. Det vises vanligvis som søyler under kursgrafen.

Volum brukes for å vurdere hvor mye en kursbevegelse betyr:

• En oppgang med høyt volum tolkes som at mange står bak kjøpene, og regnes som et sterkere signal.
• En oppgang med lavt volum kan bety at få aktører driver kursen, og at bevegelsen er mer sårbar.
• Et brudd gjennom støtte eller motstand regnes som mer troverdig når volumet øker samtidig.

Volum er særlig viktig å følge med på i små selskaper. På Euronext Growth kan noen aksjer omsettes for bare noen tusen kroner på en dag. Da kan én enkelt ordre flytte kursen flere prosent, og mønstre i grafen sier mindre enn i store, likvide aksjer.

Glidende gjennomsnitt

Glidende gjennomsnitt er kanskje det mest brukte tekniske verktøyet. Det jevner ut de daglige svingningene og gjør trenden lettere å se.

Et enkelt glidende gjennomsnitt (SMA) for 50 dager er gjennomsnittet av de siste 50 sluttkursene. Hver dag faller den eldste kursen ut og den nyeste kommer inn, slik at snittet «glir» bortover grafen.

Et eksponentielt glidende gjennomsnitt (EMA) legger mer vekt på de nyeste kursene. Det reagerer derfor raskere på endringer enn et enkelt snitt over samme periode.

Slik brukes glidende snitt i praksis:

• Kursen over eller under snittet. Ligger kursen over 200-dagers snitt, regnes den langsiktige trenden som stigende. Under snittet regnes den som fallende.
• Gullkors. Når 50-dagers snitt krysser opp gjennom 200-dagers snitt, kalles det et gullkors. Det tolkes som et positivt signal.
• Dødskryss. Når 50-dagers snitt krysser ned gjennom 200-dagers snitt, kalles det et dødskryss. Det tolkes som et negativt signal.

Svakheten er at glidende snitt alltid henger etter. De bygger på gamle kurser, så når et kryss endelig skjer, har mye av bevegelsen ofte allerede funnet sted. I sidelengs markeder kan snittene krysse frem og tilbake mange ganger og gi en rekke falske signaler.

RSI: målt fart i kursen

RSI står for Relative Strength Index. Indikatoren ble utviklet av J. Welles Wilder i 1978 og måler hvor kraftig de siste oppgangene har vært sammenlignet med de siste nedgangene.

RSI beregnes som regel over 14 perioder og ligger alltid mellom 0 og 100:

• Over 70: Aksjen regnes som overkjøpt. Den har steget raskt, og noen tolker det som at en pause eller tilbakegang kan komme.
• Under 30: Aksjen regnes som oversolgt. Den har falt raskt, og noen tolker det som at fallet kan være i ferd med å bremse.
• Rundt 50: Kjøps- og salgspresset er omtrent i balanse.

Det er viktig å forstå at «overkjøpt» ikke betyr at aksjen må falle. I en sterk trend kan RSI ligge over 70 i ukevis mens kursen fortsetter opp. Mange bruker derfor RSI mer til å se når farten i en trend avtar, enn som et direkte kjøps- eller salgssignal.

Et begrep du kan møte, er divergens. Hvis kursen lager en ny topp, men RSI lager en lavere topp enn forrige gang, tolkes det som at oppgangen mister kraft.

MACD: når to snitt nærmer seg hverandre

MACD står for Moving Average Convergence Divergence og ble utviklet av Gerald Appel på slutten av 1970-tallet. Den bygger på eksponentielle glidende snitt:

1. MACD-linjen er forskjellen mellom et 12-dagers og et 26-dagers eksponentielt snitt.
2. Signallinjen er et 9-dagers eksponentielt snitt av MACD-linjen.
3. Histogrammet viser avstanden mellom de to linjene som søyler.

Når MACD-linjen krysser opp gjennom signallinjen, tolkes det som at kortsiktig moment tiltar. Krysser den ned, tolkes det som at momentet svekkes. MACD over null betyr at det korte snittet ligger over det lange, altså at kursen har steget i den siste perioden.

MACD og glidende snitt har samme grunnleggende svakhet: Begge bygger på historiske kurser og reagerer derfor etter at bevegelsen har startet.

Bollinger-bånd og volatilitet

Bollinger-bånd ble utviklet av John Bollinger på 1980-tallet. De består av tre linjer:

• et 20-dagers glidende snitt i midten,
• et øvre bånd to standardavvik over snittet,
• et nedre bånd to standardavvik under snittet.

Båndene blir bredere når kursen svinger mye, og smalere når det er rolig. Slik viser de hvor volatil aksjen er akkurat nå. En lang periode med svært smale bånd tolkes ofte som at en større bevegelse kan være på vei, men båndene sier ingenting om retningen.

Kurser som når det øvre båndet, er høyt i forhold til den siste tiden, og kurser ved det nedre båndet er lavt. I en sterk trend kan kursen likevel «gå langs båndet» lenge. Vil du forstå hva standardavvik og svingninger betyr, finner du en grundig forklaring i artikkelen om volatilitet.

Kursmønstre

Kursmønstre er formasjoner i grafen som tekniske analytikere mener går igjen. De vanligste er:

Hode og skuldre. Tre topper der den midterste er høyest. Linjen gjennom bunnene mellom toppene kalles halslinjen. Brytes den, tolkes mønsteret som at en stigende trend er over. Det finnes også et omvendt hode og skuldre, som tolkes som slutten på en fallende trend.

Dobbel topp og dobbel bunn. Kursen når samme nivå to ganger uten å komme gjennom. En dobbel topp kan ligne en «M», og en dobbel bunn en «W».

Trekanter. Toppene blir lavere og bunnene høyere, eller omvendt, slik at kursen presses inn i et stadig smalere område. Mønsteret tolkes som at markedet venter, og at det kommer et brudd i én retning.

Flagg. En kort, rolig pause etter en kraftig bevegelse, før bevegelsen fortsetter.

Mønstre er lette å se i ettertid og vanskelige å se mens de dannes. To personer kan se på samme graf og se helt ulike mønstre. Det er en av de vanligste innvendingene mot metoden.

Hva sier forskningen?

Teknisk analyse er omdiskutert, og det er verdt å vite hvor forskningen står.

Hypotesen om effisiente markeder sier at kursene raskt tar opp i seg all offentlig informasjon, inkludert det som ligger i kurshistorikken. Hvis den stemmer fullt ut, kan ikke gamle kurser brukes til å slå markedet over tid.

Momentumeffekten trekker i motsatt retning. En rekke studier, blant dem et mye sitert arbeid av Narasimhan Jegadeesh og Sheridan Titman fra 1993, har funnet at aksjer som har steget mest de siste 3 til 12 månedene, i snitt har fortsatt å gjøre det bedre en stund. Det gir en viss støtte til tanken om at trender varer.

Kostnadene spiser mye av fordelen. Mange studier finner at enkle tekniske regler kunne gitt noe meravkastning i historiske data, men at fordelen ofte forsvinner når kurtasje, kursforskjell mellom kjøp og salg og skatt regnes med. Strategier som virket i en periode, har også ofte sluttet å virke etter at de ble kjent.

Selvoppfyllende signaler. Når mange ser på de samme nivåene, som 200-dagers snitt eller et rundt tall, kan det i seg selv skape kjøp og salg der. Det kan gi metoden en viss effekt på kort sikt, uten at grafen egentlig sier noe om selskapet.

Det ærlige svaret er altså at teknisk analyse kan beskrive hva som har skjedd med kursen på en oversiktlig måte, men at det er svært vanskelig å tjene penger på den over tid etter kostnader. Det samme gjelder for øvrig de fleste former for aktiv aksjeplukking.

Vanlige fallgruver

Å se mønstre som ikke finnes. Hjernen vår er laget for å finne mønstre, også i tilfeldige data. Tilfeldig genererte kursserier kan se ut som ekte grafer med trender, topper og bunner.

Å velge indikatoren som passer. Med dusinvis av indikatorer og innstillinger finnes det nesten alltid én som bekrefter det du allerede tror. Bestem deg for metoden før du ser på grafen, ikke etterpå.

For mye handel. Teknisk analyse frister til hyppige kjøp og salg. Hver handel koster kurtasje og kursforskjell, og gevinster skattlegges. Mange små kostnader kan over tid bety mer enn selve signalene.

Å glemme selskapet. En graf kan ikke varsle om en kvartalsrapport, et oppkjøpsbud eller en emisjon. Slike nyheter kommer gjennom børsmeldinger og kan endre kursen kraftig på minutter, uansett hva grafen viste dagen før.

Lav likviditet. I aksjer med liten omsetning kan noen få handler skape det som ser ut som et brudd eller et mønster. Sjekk alltid volumet før du legger vekt på et signal.

Å forveksle analyse med sikkerhet. Teknisk analyse handler om sannsynligheter, ikke om fasit. Selv de som bruker metoden profesjonelt, regner med at mange signaler slår feil, og begrenser derfor tapet på hver handel.

Slik kan du prøve teknisk analyse selv

Du trenger ikke betale for avanserte verktøy for å forstå grunnbegrepene.

1. Start med en lang tidsramme. Se på en graf over flere år og prøv å finne de store trendene og nivåene der kursen har snudd.
2. Legg til ett glidende snitt. Se hvordan kursen har beveget seg i forhold til 200-dagers snitt over tid, og hvor ofte kryssene ga gode eller dårlige signaler.
3. Følg med på volum. Merk deg dagene med uvanlig høy omsetning, og sjekk om det kom en nyhet samme dag.
4. Test før du bruker penger. Skriv ned hva du tror skjer, og sjekk resultatet etter noen uker. Mange oppdager at treffprosenten er lavere enn de trodde.

På aksjesidene her på nettstedet kan du se kursgrafen for hvert selskap over ulike perioder, for eksempel for Equinor, og sammenligne utviklingen med andre selskaper i samme sektor. Vil du først forstå hvordan kursen settes gjennom kjøps- og salgsordre, kan du lese artikkelen om hvordan aksjemarkedet fungerer.

Vanlige spørsmål om teknisk analyse

Fungerer teknisk analyse?

Forskningen gir et blandet svar. Det finnes dokumentert momentum i aksjemarkedet, men de fleste studier finner at det er vanskelig å slå markedet med tekniske regler over tid når kostnader og skatt er trukket fra. Mange bruker metoden som ett av flere verktøy, ikke som en egen strategi.

Hva er forskjellen på teknisk og fundamental analyse?

Fundamental analyse vurderer hva selskapet er verdt ut fra regnskap og utsikter. Teknisk analyse ser bare på kurs og volum for å vurdere hvor kursen er på vei. Den første svarer på hva som er interessant, den andre brukes ofte til å vurdere når.

Hvilke indikatorer er mest brukt?

Glidende gjennomsnitt (særlig 50 og 200 dager), RSI, MACD og Bollinger-bånd er blant de mest brukte. I tillegg ser de fleste på volum, trendlinjer og nivåer for støtte og motstand.

Hva betyr gullkors og dødskryss?

Et gullkors er når 50-dagers glidende snitt krysser opp gjennom 200-dagers snitt, og tolkes som positivt. Et dødskryss er når 50-dagers snitt krysser ned gjennom 200-dagers snitt, og tolkes som negativt. Begge signalene kommer etter at kursen allerede har beveget seg en god stund.

Passer teknisk analyse for langsiktig sparing?

For den som sparer jevnlig i brede fond over mange år, har kortsiktige kurssignaler liten betydning. Tid i markedet og lave kostnader betyr da som regel mer enn timing. Et indeksfond er laget nettopp for å slippe å velge enkeltaksjer og tidspunkter.

Oppsummert

Teknisk analyse tolker kursgrafer, volum og indikatorer for å vurdere hvor kursen kan være på vei. Grunnsteinene er trender, støtte og motstand, glidende gjennomsnitt og indikatorer som RSI og MACD, som måler fart og retning i kursbevegelsene.

Verktøyene gir et oversiktlig bilde av hva som har skjedd med en aksje, og mange bruker dem til å time kjøp og salg. Samtidig henger de fleste signalene etter kursen, mønstre er åpne for tolkning, og kostnadene ved hyppig handel spiser ofte opp fordelen. Den som bruker teknisk analyse, gjør klokt i å kombinere den med kunnskap om selskapet, følge med på volumet og alltid regne med at signalet kan være feil.