Aksjemarkedet er stedet der eierandeler i selskaper kjøpes og selges. Det kobler sammen selskaper som trenger penger til å vokse, og investorer som vil ha en del av verdiskapingen.
For mange virker aksjemarkedet som en svart boks av tall og grafer. Men grunnprinsippene er overraskende enkle: en aksje er en eierandel, og prisen bestemmes av hva kjøpere og selgere blir enige om.
I denne guiden forklarer vi hva en aksje er, hvordan børsen fungerer, hvordan kursene settes, hvem som handler, og hvorfor markedet svinger. Eksemplene er hentet fra Oslo Børs.
Hva er en aksje?
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap. Har et selskap 1 million aksjer og du eier 1 000 av dem, eier du 0,1 prosent av selskapet.
Som aksjonær har du rett til en andel av overskuddet hvis selskapet deler ut utbytte, og du har stemmerett på generalforsamlingen. Du er samtidig medeier i risikoen. Går selskapet dårlig, kan aksjene falle i verdi, og i verste fall bli verdiløse.
Ditt ansvar er likevel begrenset til det du har investert. Du kan aldri tape mer enn det du har betalt for aksjene, så lenge du ikke har lånt penger for å kjøpe dem.
Primærmarkedet og annenhåndsmarkedet
Aksjemarkedet består av to deler.
Primærmarkedet er der selskapene henter penger. Når et selskap børsnoteres eller gjennomfører en emisjon, utstedes nye aksjer, og pengene går til selskapet.
Annenhåndsmarkedet er der eksisterende aksjer handles mellom investorer. Når du kjøper en aksje på børsen, kjøper du den fra en annen investor, ikke fra selskapet. Selskapet får ingen penger av den handelen.
Det meste av den daglige handelen på børsen skjer i annenhåndsmarkedet. Likevel er det tett knyttet til primærmarkedet. Fordi investorer vet at de kan selge aksjene sine senere, er de villige til å kjøpe nye aksjer når selskapene henter kapital. Hvordan et selskap kommer på børs, går vi gjennom i artikkelen om børsnotering.
Oslo Børs og markedsplassene i Oslo
Oslo Børs ble etablert i 1819 og er i dag en del av det europeiske børskonsernet Euronext. I Oslo finnes det tre markedsplasser for aksjer:
| Markedsplass | Type | Kjennetegn |
|---|---|---|
| Oslo Børs | Regulert marked | De største selskapene og strengest krav |
| Euronext Expand | Regulert marked | For mindre selskaper, med noe enklere krav |
| Euronext Growth | Multilateral handelsfasilitet | Vekstselskaper, enklere opptak og rapportering |
Til sammen er det rundt 290 selskaper notert i Oslo. Du kan se dem alle, rangert etter markedsverdi, i oversikten over aksjer på Oslo Børs. Der kan du også filtrere på markedsplass og sektor.
Børsen er sterkt preget av noen få bransjer. Energi, sjømat, shipping og finans utgjør en stor del av den samlede markedsverdien. Det gjør Oslo Børs mer følsom for oljepris, laksepris og fraktrater enn mange andre børser. Se fordelingen på sektorsidene.
Hvordan settes aksjekursen?
Kursen settes i en ordrebok. Her ligger alle kjøpsordrer og salgsordrer med pris og antall.
Tenk deg at den høyeste kjøpsordren i en aksje er 99 kroner, og den laveste salgsordren er 100 kroner. Da skjer ingenting før noen endrer seg. Legger en kjøper inn en ordre på 100 kroner, matches den mot salgsordren, og en handel gjennomføres. Siste omsatte kurs blir 100 kroner.
Forskjellen mellom beste kjøpskurs og beste salgskurs kalles spread. I store, mye omsatte aksjer er spreaden liten. I små aksjer med lite handel kan den være stor, og da kan det koste deg mye å kjøpe og selge.
Prisen er altså ikke satt av børsen eller selskapet. Den er resultatet av hva tusenvis av investorer til enhver tid er villige til å betale og selge for.
Hvorfor beveger kursene seg?
På lang sikt følger aksjekursen selskapets evne til å tjene penger. På kort sikt påvirkes den av alt som endrer forventningene til fremtiden.
Noen typiske drivere:
- Resultater og nyheter fra selskapet, som kvartalsrapporter, kontrakter og ledelsesskifter.
- Renten. Når renten stiger, blir fremtidige inntekter mindre verdt i dag, og mange aksjer faller.
- Råvarepriser og valuta, som er særlig viktige for norske selskaper.
- Stemningen i markedet. Frykt og optimisme kan få kursene til å bevege seg mer enn nyhetene tilsier.
Når mange vil selge og få vil kjøpe, faller kursen til noen synes prisen er riktig. Det er også derfor kursene kan svinge mye uten at noe har endret seg i selve selskapet.
Hvem handler på børsen?
På Oslo Børs møtes mange typer investorer:
- Privatpersoner, som handler via nettbanken eller en nettmegler.
- Aksjefond og pensjonsselskaper, som forvalter sparepengene til mange.
- Folketrygdfondet, som forvalter Statens pensjonsfond Norge og er en stor eier i mange norske selskaper.
- Utenlandske investorer, som eier en betydelig andel av aksjene på Oslo Børs.
- Profesjonelle aktører, som meglerhus og markedsgarantister som sørger for at det finnes kjøpere og selgere.
Alle handler gjennom en megler som er medlem av børsen. Som privatperson bruker du en bank eller nettmegler, som sender ordren videre. Hvordan du kommer i gang, steg for steg, forklarer vi i guiden Kjøpe aksjer for første gang.
Hvem passer på markedet?
Aksjemarkedet er strengt regulert. Finanstilsynet fører tilsyn med børsen, meglerne og de noterte selskapene. Børsen har egne regler for opptak og for hva selskapene må opplyse om.
Noterte selskaper må offentliggjøre informasjon som kan påvirke kursen så snart som mulig, slik at alle investorer får vite det samtidig. Det er ulovlig å handle på innsideinformasjon, eller å manipulere kursen.
Aksjene registreres elektronisk i en verdipapirsentral, Euronext Securities Oslo, tidligere kjent som VPS. Der står det hvem som eier hvilke aksjer.
Når er børsen åpen?
Oslo Børs har kontinuerlig handel fra 09.00 til 16.20 på hverdager, med en åpningsauksjon før og en sluttauksjon etter. Les detaljene i artikkelen om Oslo Børs' åpningstider.
Indekser viser hvordan markedet går
Når nyhetene sier at «børsen steg 1 prosent», viser de som regel til en indeks. Den viktigste i Norge er hovedindeksen, OSEBX, som består av et representativt utvalg av aksjene på Oslo Børs.
En indeks gjør det mulig å se utviklingen i hele markedet med ett tall. Den brukes også som grunnlag for indeksfond, som lar deg eie hele markedet i én investering. Les mer i guiden om indeksfond.
Risiko og tidshorisont
Aksjer har historisk gitt høyere avkastning enn bankinnskudd over lange perioder, men med langt større svingninger. Det har vært år der børsen har falt med 30 prosent eller mer.
Derfor passer aksjer best for penger du ikke trenger på flere år. Spredning på mange selskaper og bransjer reduserer risikoen for at ett enkelt selskap ødelegger avkastningen.
Vanlige spørsmål om aksjemarkedet
Hvor mye penger trenger jeg for å begynne?
Du kan i prinsippet kjøpe én enkelt aksje, og mange fond kan kjøpes for noen hundre kroner i måneden. Husk likevel at kurtasjen utgjør en større andel jo mindre du handler for.
Hva er forskjellen på børs og aksjemarked?
Aksjemarkedet er den samlede handelen i aksjer. En børs er en organisert markedsplass der handelen skjer etter bestemte regler. Aksjer kan også handles utenfor børs, for eksempel unoterte aksjer gjennom meglere.
Kan hele aksjemarkedet bli verdiløst?
Enkeltselskaper kan gå konkurs og gjøre aksjene verdiløse. At et bredt marked med hundrevis av selskaper skal bli verdiløst, krever at hele økonomien bryter sammen. Børsene har hatt store fall, men har historisk hentet seg inn igjen over tid, selv om det i noen tilfeller har tatt mange år.
Oppsummert
Aksjemarkedet er en markedsplass for eierandeler i selskaper. Selskaper henter penger i primærmarkedet, mens investorer handler eksisterende aksjer seg imellom i annenhåndsmarkedet.
Kursene settes i en ordrebok, ut fra hva kjøpere og selgere er villige til å betale. På lang sikt følger de selskapenes inntjening, men på kort sikt kan de svinge mye. Forstår du disse grunnprinsippene, er du godt rustet til å lese tallene på børsen.
