Rentes rente betyr at du får avkastning ikke bare på pengene du har satt inn, men også på avkastningen du allerede har fått. Over tid får det sparepengene til å vokse stadig raskere.
Effekten er liten de første årene og nesten umerkelig. Men etter noen tiår står den for mesteparten av verdien. Derfor sier mange at tid er den viktigste ingrediensen i sparing.
I denne artikkelen forklarer vi hvordan rentes rente fungerer, viser regneeksempler, og ser på hvorfor den samme mekanismen kan jobbe mot deg når det gjelder kostnader og gjeld.
Hvordan rentes rente fungerer
Tenk deg at du setter inn 100 000 kroner og får 6 prosent avkastning i året.
Etter det første året har du 106 000 kroner. Det andre året får du 6 prosent av 106 000, altså 6 360 kroner, og ender på 112 360. Det tredje året får du 6 prosent av 112 360, og så videre.
Hvert år er avkastningen litt større enn året før, fordi grunnlaget har vokst. Det er hele hemmeligheten. Formelen ser slik ut:
Sluttverdi = startbeløp × (1 + avkastning) ^ antall år
Med 100 000 kroner, 6 prosent og 30 år blir det 100 000 × 1,06³⁰, som er omtrent 574 000 kroner.
Når tiden gjør jobben
Det mest overraskende med rentes rente er hvordan veksten tiltar mot slutten.
| År | Verdi av 100 000 kr med 6 % årlig avkastning |
|---|---|
| 0 | 100 000 kr |
| 10 | ca. 179 000 kr |
| 20 | ca. 321 000 kr |
| 30 | ca. 574 000 kr |
| 40 | ca. 1 029 000 kr |
De første ti årene vokser beløpet med 79 000 kroner. De siste ti årene, fra år 30 til år 40, vokser det med over 450 000 kroner. Pengene har ikke gjort noe annerledes. Grunnlaget er bare blitt mye større.
Tallene er illustrasjoner. Aksjer gir ikke en jevn avkastning hvert år. Noen år stiger de mye, andre år faller de. Men over lange perioder virker den samme mekanismen.
72-regelen: hvor lang tid tar det å doble pengene?
En enkel tommelfingerregel er å dele 72 på den årlige avkastningen i prosent. Svaret er omtrent hvor mange år det tar å doble pengene.
- Med 3 prosent tar det rundt 24 år.
- Med 6 prosent tar det rundt 12 år.
- Med 9 prosent tar det rundt 8 år.
Regelen er ikke helt nøyaktig, men god nok til hoderegning. Den viser også hvor mye en liten forskjell i avkastning betyr over tid.
Månedlig sparing: tidlig start slår store beløp
De fleste sparer ikke ett stort beløp, men litt hver måned. Rentes rente virker også da, og her blir effekten av tid enda tydeligere.
Se på to personer som begge får 6 prosent årlig avkastning:
- Anna sparer 2 000 kroner i måneden i ti år, og slutter så helt å spare. Pengene står i 30 år til. Hun har satt inn 240 000 kroner.
- Bjørn venter ti år før han begynner, og sparer så 2 000 kroner i måneden i 30 år. Han har satt inn 720 000 kroner.
Etter 40 år har Anna rundt 1,88 millioner kroner. Bjørn har rundt 1,96 millioner. Bjørn har satt inn tre ganger så mye, men ender bare så vidt foran.
Eksemplet er forenklet, men poenget er reelt. Pengene som settes inn tidlig, får flest år til å vokse.
Rentes rente i aksjer og fond
I en sparekonto får du rente. I aksjer og fond kommer avkastningen som kursøkning og utbytte. Rentes rente-effekten oppstår når avkastningen blir værende investert.
For aksjer betyr det å reinvestere utbyttet i stedet for å bruke det. For fond skjer det automatisk når fondet er akkumulerende, altså når utbyttet fra selskapene blir i fondet.
Skatten påvirker også effekten. Utbytte og gevinst som skattlegges hvert år, gir mindre igjen til neste års vekst. På en aksjesparekonto utsettes skatten til du tar pengene ut, slik at hele beløpet kan fortsette å vokse imens.
Når rentes rente jobber mot deg
Den samme matematikken gjelder kostnader og gjeld.
Fondskostnader trekkes hvert år av en stadig større sum. Over 30 år kan forskjellen på et fond som koster 0,2 prosent og et som koster 1,5 prosent i året, utgjøre flere hundre tusen kroner. Vi viser et konkret regneeksempel i artikkelen om indeksfond.
Forbruksgjeld med høy rente vokser like fort i feil retning. Et kredittkortlån med 20 prosent rente dobles på under fire år hvis det ikke betales ned. Å nedbetale slik gjeld er derfor ofte den beste «investeringen» du kan gjøre.
Inflasjon spiser av kjøpekraften år etter år. Med 3 prosent inflasjon er 100 000 kroner om 24 år bare verdt omtrent halvparten i dagens penger. Det er avkastningen etter inflasjon, den reelle avkastningen, som avgjør hva du faktisk kan kjøpe for pengene.
Tre forutsetninger for at rentes rente skal virke
- Tid. Jo flere år, desto sterkere effekt. Det er den viktigste faktoren.
- Avkastningen må bli værende. Tar du ut avkastningen underveis, bryter du kjeden.
- Lave kostnader og lite skatt underveis. Alt som trekkes ut av sparingen hvert år, reduserer grunnlaget for neste år.
Usikkerheten du må leve med
Det er fristende å regne med 6 eller 8 prosent i året og se millionene vokse i et regneark. Virkeligheten er mer ujevn. Aksjemarkedet kan falle 30 prosent på et år, og det kan ta flere år å hente det inn igjen.
Rentes rente er derfor ingen garanti, men en mekanisme som virker over tid så lenge pengene forblir investert. Den største trusselen er ofte ikke markedet, men at man selger seg ut når det ser mørkest ut, og går glipp av oppgangen etterpå.
Vanlige spørsmål om rentes rente
Hvilken avkastning bør jeg regne med?
Ingen kan vite hva fremtidig avkastning blir. Eksemplene her bruker 6 prosent for å illustrere mekanismen, ikke som en prognose. Aksjemarkedet har historisk gitt høyere avkastning enn bankinnskudd over lange perioder, men med store variasjoner. Regn gjerne på flere scenarioer, også svake.
Gjelder rentes rente også på sparekonto?
Ja. Renten på en sparekonto legges til saldoen, gjerne én gang i året, og neste år får du rente på den også. Effekten er mindre fordi renten vanligvis er lavere enn forventet avkastning i aksjer, men til gjengjeld svinger ikke verdien.
Hvordan regner jeg ut rentes rente selv?
Bruk formelen sluttverdi = startbeløp × (1 + avkastning) ^ antall år. I et regneark kan du skrive for eksempel =100000*1,06^20 for å se hva 100 000 kroner blir til etter 20 år med 6 prosent. For månedlig sparing finnes det egne funksjoner for sluttverdi i de fleste regneark.
Hvorfor er det så vanskelig å kjenne effekten av rentes rente?
Mennesker tenker lettest lineært: litt mer innskudd gir litt mer verdi. Rentes rente er eksponentiell vekst, der økningen hvert år blir større enn året før. Derfor undervurderer de fleste hvor mye tid betyr, og overvurderer hvor mye de rekker å ta igjen ved å spare mer senere.
Lønner det seg å vente til jeg har et større beløp?
Ofte ikke. Penger som står uinvestert, får ikke tid til å vokse. Mange velger derfor å spare et fast beløp hver måned fra start, i stedet for å vente til de har samlet opp en større sum. Det viktigste unntaket er hvis kurtasjen per handel er så høy at små kjøp blir dyre.
Oppsummert
Rentes rente betyr at avkastningen gir ny avkastning. Effekten er beskjeden de første årene, men blir dominerende over tiår. Tid betyr mer enn beløpet, og den som starter tidlig, har et stort forsprang.
Den samme kraften virker mot deg gjennom kostnader, gjeld og inflasjon. Hold kostnadene lave, la avkastningen bli stående, og gi pengene tid.
