Utbytteskatt er skatten du betaler når et selskap deler ut penger til deg som aksjonær. I Norge beskattes utbytte og aksjegevinster etter den samme modellen, og for inntektsåret 2026 er den effektive satsen 37,84 prosent.
Mange stopper ved det tallet. Men satsen gjelder bare den delen av utbyttet som overstiger det såkalte skjermingsfradraget, og det gjør at den faktiske skatten ofte blir lavere.
Her forklarer vi hvordan utbytteskatten beregnes for personlige aksjonærer, med regneeksempler, og hva som er annerledes for aksjesparekonto, utenlandske aksjer og aksjer eid gjennom et aksjeselskap.
Hvorfor 37,84 prosent?
Utbytte og aksjegevinster regnes som alminnelig inntekt, som har en skattesats på 22 prosent. For at eierinntekter skal beskattes hardere enn renter og andre kapitalinntekter, oppjusteres beløpet med en faktor før skatten beregnes.
For inntektsårene 2025 og 2026 er oppjusteringsfaktoren 1,72. Regnestykket blir 22 prosent ganget med 1,72, som gir en effektiv skattesats på 37,84 prosent.
Begge tallene fastsettes av Stortinget i statsbudsjettet og har endret seg flere ganger de siste årene. Den gjeldende satsen finner du alltid i Skatteetatens tabell over faktor for oppjustering.
Skjermingsfradraget gir en skattefri del
Skjermingsfradraget skal sørge for at en normal, risikofri avkastning på det du har investert, ikke beskattes som eierinntekt. Fradraget beregnes for hver aksje, og trekkes fra utbyttet før skatten regnes ut.
Fradraget er skjermingsgrunnlaget ganget med skjermingsrenten. Skjermingsgrunnlaget er i hovedsak det du betalte for aksjen, pluss eventuell ubenyttet skjerming fra tidligere år.
Skjermingsrenten fastsettes etterskuddsvis, basert på renten på statskasseveksler. For inntektsåret 2025 ble den fastsatt til 3,6 prosent. Renten for 2026 blir først kjent i januar 2027.
Viktige regler for skjerming
- Skjermingsfradraget gis til den som eier aksjen ved utgangen av året. Selger du aksjen i løpet av året, får du ikke skjerming for det året.
- Ubrukt skjerming kan spares og brukes mot utbytte i senere år, eller mot gevinsten når du selger aksjen.
- Skjermingen kan ikke gjøre utbyttet negativt eller øke et tap. Den kan bare redusere skattepliktig utbytte eller gevinst ned til null.
Regneeksempel: utbytte på en aksjepost
Du kjøpte aksjer for 100 000 kroner i begynnelsen av 2025 og eide dem ved årsskiftet. I 2026 mottar du 6 000 kroner i utbytte.
| Steg | Beløp |
|---|---|
| Mottatt utbytte | 6 000 kr |
| Skjermingsfradrag for 2025 (100 000 × 3,6 %) | – 3 600 kr |
| Skattepliktig utbytte | 2 400 kr |
| Oppjustert med faktor 1,72 | 4 128 kr |
| Skatt (22 % av 4 128) | 908 kr |
Du betaler altså rundt 908 kroner i skatt på et utbytte på 6 000 kroner. Det tilsvarer omtrent 15 prosent av hele utbyttet, langt under 37,84 prosent.
Forskjellen blir mindre jo høyere utbyttet er sammenlignet med det du har investert. Har aksjen steget mye siden du kjøpte, er skjermingsgrunnlaget lite i forhold til utbyttet, og den effektive skatten nærmer seg 37,84 prosent.
Eksemplet bruker skjerming fra 2025 mot utbytte mottatt i 2026 for å holde det enkelt. I praksis følger skjermingen aksjen år for år, og Skatteetaten beregner den automatisk for aksjer registrert i aksjeeierregisteret.
Hvordan skatten betales
Norske selskaper trekker ikke skatt av utbyttet før det utbetales til norske personlige aksjonærer. Du får hele beløpet, og skatten gjøres opp gjennom skatteoppgjøret.
Venter du et stort utbytte, kan det være lurt å endre skattekortet eller betale inn tilleggsforskudd. Ellers kan du få restskatt året etter, med renter.
Utbytte fra aksjer registrert i aksjeeierregisteret er forhåndsutfylt i skattemeldingen. Kontroller likevel at beløpene stemmer, særlig hvis du har kjøpt og solgt mye eller har aksjer i utenlandske selskaper.
Utbytte på aksjesparekonto
På en aksjesparekonto skattlegges ikke utbyttet når det utbetales. Pengene blir stående på kontoen, og du kan bruke dem til nye kjøp uten at det utløser skatt.
Skatten kommer først når du tar ut mer enn du har satt inn. Da beskattes overskuddet med samme effektive sats, 37,84 prosent for uttak i 2025 og 2026, etter et forenklet skjermingsfradrag for kontoen.
For den som reinvesterer utbyttet, gir dette en rentes rente-effekt på skatten som ellers ville vært betalt hvert år. Reglene, og hva du kan eie på kontoen, går vi gjennom i guiden om aksjesparekonto.
Utbytte fra utenlandske selskaper
Mange selskaper på Oslo Børs er registrert i utlandet. Utbytte fra slike selskaper kan bli ilagt kildeskatt i selskapets hjemland før du får pengene.
Hvor mye som trekkes, avhenger av landet og av skatteavtalen med Norge. Den utenlandske skatten kan som hovedregel trekkes fra den norske skatten på det samme utbyttet, men ikke med mer enn den norske skatten utgjør. Har det blitt trukket mer enn skatteavtalen tillater, må du som regel kreve tilbakebetaling fra skattemyndighetene i det aktuelle landet.
Dette gjelder også på aksjesparekonto. Der regnes trukket kildeskatt som et uttak fra kontoen.
Utbytte til eget aksjeselskap
Mange investorer eier aksjer gjennom et holdingselskap. Da gjelder fritaksmetoden: Utbytte fra aksjer i selskaper hjemmehørende i EØS er i hovedsak skattefritt for selskapet, bortsett fra at 3 prosent av utbyttet regnes som inntekt.
Med 22 prosent skatt på 3 prosent av beløpet blir den effektive skatten 0,66 prosent. Når pengene senere tas ut av holdingselskapet og til deg personlig, skattlegges de som utbytte etter reglene over.
Fritaksmetoden har flere unntak, blant annet for selskaper i lavskatteland utenfor EØS. Eier du aksjer gjennom et selskap, er det lurt å sette seg inn i reglene eller få hjelp fra en regnskapsfører.
Vanlige feil
Å regne 37,84 prosent av hele utbyttet. Skjermingsfradraget gjør den reelle skatten lavere, særlig for aksjer kjøpt nylig eller til en høy kurs sammenlignet med utbyttet.
Å selge før nyttår og miste skjermingen. Skjermingen gis til den som eier aksjen 31. desember. Selger du i desember, mister du skjermingen for hele året.
Å glemme formuesskatten. Aksjer inngår i formuen. For 2025 og 2026 verdsettes børsnoterte aksjer til 80 prosent av markedsverdien per 1. januar. Satsene finner du hos Skatteetaten.
Å tro at aksjesparekonto fjerner skatten. Kontoen utsetter skatten, men fjerner den ikke. Tar du ut gevinst, betaler du samme sats som ellers.
Gevinst og tap følger samme modell
Gevinst ved salg av aksjer skattlegges med samme effektive sats som utbytte, og tap gir fradrag med samme sats. Ubenyttet skjerming kan trekkes fra gevinsten når du selger.
Det betyr at det skattemessig er liten forskjell på å få avkastningen som utbytte eller som kursgevinst. Forskjellen ligger i tidspunktet: Utbytte skattlegges hvert år, mens gevinst først skattlegges når du selger.
Les mer om hvordan utbytte fungerer, og hvilke datoer som avgjør om du får det, i guiden Utbytte: hva det er og når du får det.
Vanlige spørsmål om utbytteskatt
Betaler jeg skatt på utbytte under et visst beløp?
Det finnes ikke noe skattefritt minstebeløp for utbytte, men skjermingsfradraget gjør at en del av utbyttet kan bli skattefritt. Er utbyttet mindre enn skjermingen på aksjen, betaler du ingen skatt det året.
Må jeg betale skatt på utbytte fra fond?
Ja. Utbytte fra aksjefond skattlegges som aksjeutbytte. Mange fond betaler ikke ut utbytte, men reinvesterer det, og da skattlegges du først når du selger andelene.
Oppsummert
Utbytteskatten for personlige aksjonærer er 37,84 prosent i 2026, beregnet etter at skjermingsfradraget er trukket fra. I mange tilfeller blir den reelle skatten derfor lavere enn satsen tilsier.
På aksjesparekonto utsettes skatten til du tar ut gevinst. Utenlandske utbytter kan få kildeskatt, og aksjeselskaper beskattes etter fritaksmetoden. Satsene endres jevnlig, så sjekk alltid oppdaterte tall hos Skatteetaten før du gjør beregninger.
